Matintoleranse
Matintoleranse
Ordet matintoleranse brukes generelt om alle typer reaksjoner mot mat som ikke er klassisk allergi.
En matintoleransetest tester antistoff mot proteinbestanddelen i matvaren. Det mest korrekte begrepet er derfor proteinintoleransetesting. Innenfor skolemedisinen brukes begrepet matintoleranse kun om laktoseintoleranse (nedsatt evne til å bryte ned melkesukker) og cøliaki (sensitivitet overfor gluten/ gliadin). Matintoleranse kan være vanskelig å oppdage fordi at reaksjoner kan komme flere timer, eller dager, senere.
Symptomer kan være: eksem, psoriasis, astma, anemi, smerter i ledd, inflammasjoner, muskelsmerter, stivhet og svakhet, cellulitter, ødemer, overvekt, hodepine, migrene, hjernetåke, ADHD, schizofreni, reduksjon i immunkapasitet/ overbelastning, tretthet, manglende næringsopptak, organoverbelastning, m.fl. Disse symptomene er ikke utelukkende knyttet til matintoleranse, men kan skyldes denne tilstanden.
For at kroppen skal danne antistoffer mot maten vi spiser, må følgende være til stede:
- Redusert nedbrytning av maten. Proteiner i kosten blir da bare brutt ned til peptider. Peptider er delvis nedbrutte proteiner.
- Økt permeabilitet (gjennomtrengelighet) i tarmveggen.
Lekk tarm
Tarmveggen vår er semi-permeabel. Dette betyr at den er delvis gjennomtrengelig. Det gjør den i stand til å slippe næringsstoffer inn i kroppen og holde skadelige stoffer utenfor.
Flere påkjenninger kan være med på å ødelegge tarmslimhinnen slik at åpningene blir større. På den måten kan større partikler komme gjennom tarmen og over i blodet. Dette kalles lekk tarm.
Hvis peptider passerer gjennom tarmveggen vil ikke kroppen kjenne dem igjen og vil oppfatte dem som fremmed/ fiende. Kroppens immunforsvar responderer med å danne antistoffer som binder seg til peptidene. Dette danner noe vi kaller immunkompleks. Immunkomplekser mistenkes for å være delaktige ved mange autoimmune sykdommer.
Når tarmen er lekk, har det utviklet seg større åpninger i tarmslimhinnen enn det skal være.
Faktorer som kan forårsake lekk tarm: tarmdysbiose (ubalanse i bakteriefloraen i tarmen), stress, bruk av antibiotika, tidligere eller pågående infeksjoner, bruk av kjemisk medisin over lengre tid, giftstoffer (for eksempel glyfosat), sopp (Candida, m.fl.), parasitter, stort alkoholforbruk, medfødte årsaker (mangel på bakterier på grunn av fødsel via keisersnitt eller morsmelkerstatning).
Morfinpeptider
Noen peptider kan danne det som kalles morfinpeptider. Forskning tyder på at morfinpeptider kan imitere/ ligne på kroppens egne peptidhormoner. Eksempler på peptidhormoner er: insulin, glukagon, adrenalin, noradrenalin, thyroideahormon, parathyroideahormon, antidiuretisk hormon (ADH). Morfinpeptider sirkulerer med blodet og kan påvirke ulike prosesser og organer i kroppen, deriblant hjernen.
Morfinpeptider fra melk og korn kan endre signalene i hjernen. Overlege Karl Ludvig Reichelt ved Rikshospitalet har forsket mye på sammenhengen mellom psykisk sykdom og morfinpeptider. Han finner blant annet sammenheng mellom schizofreni, ADHD, autisme og morfinpeptider. Morfinpeptider kan påvirke kroppen på mange måter: adferdsproblemer, uro, konsentrasjonsproblemer, aggressivitet, innlæringsproblemer hos barn, avhengighet, tretthet, utålmodighet og humørsvingninger.
Serotonin
Mye tyder også på at peptider kan binde aminosyren tryptofan. Tryptofan er med på å danne serotonin. Tryptofan som er del av peptider blir ikke tilgjengelig for bruk i kroppen og dette kan gi ubalanse i serotoninnivåene i kroppen. Dette kan gi søvnproblemer, depresjon, økt matlyst, redusert sexlyst, m.m.
Deponering av immunkomplekser
Ved lekk tarm kan lektiner fra glutenholdige korn komme over fra tarm til blod og transporteres til vev. Kroppen kan deponere immunkomplekser i vev. Enkelte typer vev, slik som bruskvev, inneholder celler som er dekket av glukosamin. Lektiner fra glutenholdig korn har en spesiell tiltrekning til glukosamin og kan dermed feste seg i bruskvevet. Når immunforsvaret oppdager dette, vil det sende inn NK-celler og andre immunstoffer for å forsøke å fjerne inntrengerne. Når Enzymer og NK-celler angriper immunkompleksene ødelegges det vevet (brusken) de har festet seg i, og inflammasjon oppstår. Inflammasjonen kan bidra til reumatiske plager.
Candida
Det finnes mange varianter av Candida sopp (70 ulike), navnet er et familienavn. Candida Albicans er den arten som er mest kjent. Candida er en del av den normale tarmfloraen vår. Problemer oppstår bare hvis det blir overvekst av den. Denne soppen er en opportunistisk mikroorganisme. Det betyr at den benytter muligheten til å vinne terreng hvis resten av tarmfloraen kommer ut av balanse. Den finner næring lokalt i tarmen, men blir det for mye av den vil det ikke bli nok næring til den der og den vil begynne å lete etter næring andre steder. Den endrer seg da fra sin normale gjær-soppform til en mycelial-soppform som produserer Rhizoider. Disse er tråder som er i stand til å gjennombore veggen i fordøyelseskanalen. Slike gjennombrudd i barrieren åpner mulighet for andre molekyler og mikroorganismer å komme inn i blodsirkulasjonen. Candida alene, eller i kombinasjon med andre faktorer, kan være med på å bidra til lekk tarm og overreaksjon i immunsystemet. I tillegg til å forårsake lekk tarm kan Candida overvekst gi mange ulike symptomer.
Candida og kvikksølv
Man må også se Candida i sammenheng med kvikksølv, da Candida binder kvikksølv i kroppen. Har man forhøyede nivåer av kvikksølv og overvekst av Candida, skal man foreta eliminering av kvikksølvet samtidig som at man behandler soppen. Hvis man fjerner candidaen uten å fjerne kvikksølvet samtidig, vil kvikksølv kunne gjøre større skade i kroppen.
De vanligste testpanelene for matintoleranse leveres med screening for Candida.
Behandling
Eu BioTek benytter en mal for behandling som brukes innenfor funksjonell medisin i USA. Den deles inn i fem faser:
Remove – fjern: fjerner elementer som belaster slik som mikrober eller matallergener
Replace – erstatt: erstatter med mat som ikke trigger
Reinoculate – gjenskap: gjenskaper et bakterielt miljø/ en mikroflora som er gunstig for tarmen
Repair – reparere: reparerer en dårlig fordøyelse, samt reparerer tarmslimhinnen
Rebalance – re-balanserer: gir kroppen de næringsstoffene som er nødvendig for å opprettholde en sunn tarm
I praksis blir dette å fjerne en ugunstig tarmflora, bygge opp en god tarmflora, samt skreddersy et kosthold som vil kunne styrke og vedlikeholde den gode tarmfloraen.
