Regenerasjon - reversere sykdom

 
Biologisk medisin ser på kroppen som en dynamisk enhet hvor alt er under kontinuerlig fornying, selv syke celler rekonstrueres. For at organer skal bli bedre enn de var, må de rekonstrueres under bedre forhold, det vil si bedre næringsforhold, bedre indre miljø, osv.

For å få kroppen tilbake til sunnhet og likevekt, må vi snu den negative prosessen og få til et motsatt faseforløp. Vi må styrke kroppens egen regulasjonskapasitet på samme tid som vi fjerner de belastninger den er utsatt for. Forutsetningen for regenerasjon er at de antihomøopatiske belastningsfaktorer minskes og at kroppens kapasitet for regenerasjon økes. Dette innebærer:

• Reduksjon av ytre forgiftningskilder og eliminering av faktorer som belaster avgiftningsorganene – kostterapi.
• Øke kroppens regulasjonskapasitet med tilskudd av vitaminer, mineraler, sporstoffer, m.m. Dosene økes jo alvorligere sykdommen er.
• Reduksjon av indre forgiftningskilder via symbioseterapi.
• Utrensing av toksindepoter i kroppens vev. Kan gjøres med urter, mosjon, sauna, m.m. 
• Regulering av kroppens homøostase ved yoga, pusteøvelser, korreksjon av livsstil.

Vev som er overbelastet med avfallsstoffer hindrer tilførsel av næringsstoffer inn til cellene samt transportering av slaggstoffer fra cellestoffskiftet. Kroppens evne til å avgifte er derfor utslagsgivende. Dette avhenger igjen av om våre avgiftningsorganer fungerer bra. Til avgiftningsorganene hører lever, nyrer, lunger, hud og slimhinner. Disse hjelper kroppen med å bli kvitt slaggstoffer og toksiner. Det er derfor viktig å styrke disse organene.

 Enhver helbredelsesprosess i kroppen vår er avhengig av det intracellulære miljøet, syre-base forholdet, proteinstatus i kroppen og ortomolekylære forhold. Kjemiske forhold i kroppen bestemmer om de metabolske prosesser fungerer som de skal. 

"La maten være din medisin og din medisin være din mat"

~ Hippokrates 

Ernæringsterapi  

Mange faktorer kommer inn i bildet når vi snakker om mat i vårt moderne samfunn. Skal vi forstå hvorfor så mange blir syke, må dette sees i sammenheng med samfunnet vi lever i. Generelt kan vi si at maten inneholder mer giftstoffer og mindre næring enn den gjorde tidligere. Realiteten er at mange av oss mangler næringsstoffer. 

Årsaken til at vi lider av næringsmangler er relatert til måten mat produseres på. Nye produksjonsmetoder har ført til at jorda har blitt utarmet og maten inneholder ikke den samme næringen som den gjorde for 100 år siden. Jordbrukskjemikalier, kunstgjødsel, genmodifisering, kunstige tilsetningsstoffer, transport, giftstoffer og tungmetaller spesielt i fisk, industriell kjøttproduksjon med bruk av antibiotika og hormoner. Maten har blitt mer steril som følge av tilsetningsstoffer. Mye mat blir dyrket frem veldig raskt ved bruk av kunstgjødsel, så vekstene får ikke tid til å ta opp næringa fra jorda. 

Kroppen har en unik evne til å kompensere for næringsmangler og symptomer på mangler kan derfor ta lang tid på å gi utslag. Dette betyr at på det tidspunktet næringsmangler gir utslag, har de eksistert i årevis. Da trengs det store mengder for å gjenopprette balansen. Dette gjør man ved å bruke tilskudd. Her kommer ortomolekylær medisin inn. 

Ortomolekylær medisin har sitt navn fra det greske «Orthos», som betyr riktig eller korrekt. Det godt kjente utsagnet «La maten være din medisin og din medisin være din mat» tillegges Hippokrates, legekunstens far. Det var også han som var den egentlige grunnleggeren av ortomolekylær medisin. Begrepet ble for første gang brukt i moderne medisinsk litteratur i 1968 av Linus Carl Pauling, en amerikansk kvantekjemiker og biokjemiker, og vinner av to nobelpriser (kjemiprisen i 1954 og fredsprisen i 1962). 

Han er kjent for dette sitatet:

 «You can trace every sickness, every disease, and every ailment to a mineral deficiency.” 

Det finnes nå mye forskning på mineraler og disses betydning for vår helse. Ubalanser her kan gi mange symptomer. Det kan derfor være nyttig å teste mineralbalansen i kroppen. 

Mye forskning viser nå at de vanligste kroniske sykdommene; hjerte-kar, kreft, høyt blodtrykk, slag, diabetes og overvekt er næringsrelatert. Tusenvis av studier dokumenterer effekten av bruk av mat og kosttilskudd, likevel blir dette lite benyttet i behandling av sykdom.   

Her er noen eksempler på hva man kan bruke tilskudd til (ref Will): 

Man kan bruke tilskudd for å: 

• styrke kroppen før en operasjon 
• først prøve tilskudd istedenfor kjemisk medisin som er en mye større inngripen i kroppen (ikke ved akutte eller livstruende helsesituasjoner)
• forsterke effekten av behandling med legemidler. Noen vitaminer og mineraler forsterker effekten av legemidler, noe som kan gjøre det mulig å redusere mengden legemidler
• minske bivirkninger av kjemisk medisin
• motvirke aldringsprosessen
• styrke immunforsvaret (øke motstandskraft mot virus, bakterier, m.m.)
• forbedre idrettsprestasjoner
• forbedre psykisk helse
• få mer harmoniske barn 
• beskytte fostre under graviditet
• forebygge og reversere sykdom

I behandlingen bruker vi terapeutiske doser av vitaminer og mineraler hvis det er nødvendig. Ortomolekylær medisin skal brukes individuelt og etter analyser. Dette for å øke kroppens funksjoner og tilføre viktige antioksidanter som beskytter kroppen vår mot giftstoffer. Vitaminer og mineraler styrker kroppens organer og kan bidra til at deres funksjon normaliseres/ gjenopprettes. Kroppen får også et større forbruk av næringsstoffer når den skal avgifte og regenerere. 

Når mangelen er korrigert (i de fleste tilfeller tar dette flere måneder), bør de nødvendige stoffene inntas gjennom kosten.

Kostholdet skal i tillegg til å gi nødvendige byggesteiner, styrke indre organers funksjon, balansere blodsukkeret, balansere syre-base-forholdet og styrke kroppens evne til å skille ut avfallsstoffer. Det er viktig å unngå giftstoffer i maten, slik at kroppens avgiftningsorganer avlastes. For å belaste kroppen minst mulig er det viktig å spise så rene råvarer som mulig og unngå prosessert mat. Ved å unngå giftstoffer i maten, avlastes kroppens avgiftningsorganer og den får da mer energi til reparasjon.

Det er viktig å bruke kosthold for å dempe betennelse i kroppen og motvirke oksidativt stress.

Inflammasjon (betennelse) 

Inflammasjon, og inflammasjon i kroppen, er et tema som er mye omtalt. Hva er det som skaper inflammasjon eller betennelsestilstand i kroppen? For å forstå dette, må vi se på hva som gjør at kroppen produserer betennelsesstoffer. Noe som kalles prostaglandinsyntesen er avgjørende for dette. Prostaglandinsyntesen er den prosessen i organismen som bestemmer om kroppen skal danne inflammasjonsfremmende- eller inflammasjonshemmende stoffer. Dette bestemmes blant annet av kost, samt mengde og type antioksidanter man har i kroppen. Dette er komplisert stoff som jeg ikke går detaljert inn på her.

Veldig forenklet:

Prostaglandiner er en gruppe umettede fettsyrer som virker som signalstoffer i kroppen. Prostaglandiner kan være betennelsesfremmende eller betennelseshemmende. Inntak av, og forholdet mellom, Omega 3 fettsyrer og Omega 6 fettsyrer er avgjørende for hvilke prostaglandinerer som blir produsert. De motvirker og kontrollerer hverandre, derfor er deres innbyrdes forhold viktig. 

Omega 3 fettsyrer inneholder kraftige antiinflammatoriske egenskaper som virker på cellenivå. Omega 3 er nødvendig for å opprettholde cellemembranene, og gjør cellene fleksible og i stand til å sende og motta viktige beskjeder som er nødvendig for grunnleggende funksjoner. Kroppen kan ikke produsere Omega 3 fettsyrer selv, så de må tilføres via maten. Vi finner blant annet Omega 3 i fet fisk (villfisk), skalldyr, linfrø, chiafrø og alger.

Omega 6 er motparten til Omega 3 og bidrar til produksjon av inflammasjonsfremmende stoffer. Disse kommer blant annet fra animalske produkter, korn, gresskarkjerner, solsikkefrø, druekjerneolje og nattlysolje.

Blir forholdet mellom Omega 3 og Omega 6 skjevt, vil denne ubalansen føre til dannelse av proinflammatoriske prostaglandiner og vi kan få kroniske betennelsestilstander i kroppen – kan også kalles stille inflammasjon. For mye Omega 6 skaper en inflammatorisk ubalanse i cellene. 

Hvis vi skal redusere en betennelsestilstand i kroppen må vi begrense inntak av Omega 6 og samtidig spise mye Omega 3. Vi trenger Omega 6 også (i riktig form), men misforholdet skal ikke bli for stort.

Det er ulike oppfatninger om hva det optimale forholdet bør være, men forholdet Omega 3 – Omega 6 bør ikke overstige 1:4, altså fire ganger så mye Omega 6 som Omega 3. Noen kilder oppgir at forholdet bør være 1:1. I den vestlige verden kan dette forholdet være så høyt som 1:20, det vil si at man inntar tjue ganger så mye Omega 6 som Omega 3! 

Produksjon av proinflammatoriske prostaglandiner øker blant annet sjansene for åreforkalkning, hjerte- karsykdommer, degenerative sykdommer som demens og Alzheimers, overvekt, allergier, diabetes, autoimmune sykdommer og kreft. 

ved å regulere fettsyrebalansen i kosten kan man påvirke viktige funksjoner i kroppen. Det finnes tester som måler fettsyrebalansen i kroppen. 

Oksidativt stress 

Ved den normale forbrenningsprosessen i kroppen vår dannes det frie radikaler. Frie radikaler kan gjøre stor skade i kroppen hvis det blir for mye av dem og dette kan føre til kroniske sykdommer. Kroppen har derfor utviklet et naturlig forsvar som nøytraliserer de frie radikalene. Dette forsvaret består av antioksidanter. I og med at kroppen utsettes for mange belastninger som en følge av det moderne samfunnet, kan antioksidantene komme i underskudd. Da oppstår det som kalles oksidativt stress. 

Oksidativt stress er en ubalanse mellom produksjon og nøytralisering av de skadelige biproduktene (frie radikaler) fra celleånding. Opphoping av frie radikaler kan medføre en tilstand med celle- og vevsskade. Får vi for mange frie radikaler vil de ukontrollert angripe cellemembranen slik at cellen dør eller må repareres. Tilstanden er forbundet med sykdommer som kreft, aterosklerose (åreforkalkning) og diabetes.

Det er nå etablert kunnskap at mye frie radikaler i kroppen også er med på å fremskynde aldringsprosessen. 

Vi har antioksidanter som kroppen produserer selv og vi kan tilføre kroppen antioksidanter gjennom maten. God leverhelse er helt sentralt for at kroppen skal holde seg frisk, da leveren spiller en sentral rolle i mange prosesser i kroppen. Den er blant annet det viktigste organet i kroppen for produksjon av antioksidanter, og for utskilling av avfallsstoffer og miljøgifter.

En velfungerende lever er forbundet med en god fordøyelse. Kosthold og urter som styrker leveren er derfor viktige komponenter i en behandlingskur.

Faktorer som øker oksidativt stress er: akutte og kroniske infeksjoner, stråling, eksos, tungmetaller, inflammasjoner, psykisk stress, usunt kosthold, røyking og alkohol.

Tarmen

Kroppens evne til å opprettholde likevekt (=helse) bestemmes i stor grad av tarmbakteriene. Roten til de fleste sykdommer sitter i tarmene, sa Hippokrates for nesten 2000 år siden. Forskere gjør stadig nye oppdagelser som understøtter dette. En dysbiotisk tarmflora har så stor innvirkning på helsen vår at en regulering her er helt nødvendig. Den har sammen med lymfesystemet stor betydning for avgiftning. Styrking av tarm og lymfesystem er derfor involvert i så å si all biologisk behandling.  

Opp igjennom den menneskelige evolusjonen var det konstant kontakt og utveksling med mikroorganismer. Tarmen er vårt største organ og inneholder mange flere bakterier enn vi har celler i kroppen. Bakteriene lever i symbiose med oss mennesker, de er en del av vår kropp og forbinder oss med jorda. Tarmoverflaten er mer i kontakt med ytre miljøet enn huden vår. 

Tarmslimhinnen er organet som fornyer seg selv raskest. I tarmen ligger det et stort potensial til fornyelse og helbredelse, og dette er i stor grad avhengig av hva vi spiser. I et lengre perspektiv er et sunt kosthold den viktigste faktoren i behandling av kronisk sykdom. Det kan kreves lengre tid med behandling for å gjenopprette bakteriefloraen. Det er også viktig med endring av syre-base-forholdet for å gjenoppbygge bakteriefloraen. I Isopatien er det egne preparater som kan være med på å få fart på denne prosessen.

Noen av tarmbakterienes oppgaver:

•  Lager flere vitaminer
• Tar opp næring og skiller ut giftstoffer
• Hjelper til med å fordøye maten og forhindrer at matrester ikke råtner i tarmen (ufordøyd mat vil føre til at giftstoffer fra forråtnelsesprosessen går ut i blodet)
• Produserer høyredreid melkesyre (påvirker syre- basebalansen positivt da de eliminerer syre fra vev og skjelett, øker cellenes oksygenopptak og ATP-produksjon)
• Danner enzymer som dreper bakterier
• Kontrollerer veksten av dårlige bakterier. Har vi nok av de gode, vil ikke de dårlige kunne spre seg 
• De gode bakteriene danner krefthemmende stoffer (mens de dårlige danner kreftfremmende stoffer)
• Regulerer og balanserer immunforsvaret. 70 - 80% av immunforsvaret vårt er lokalisert i tarmene i lymfatisk vev. Våre immunceller er mye mer fredelige og mindre krigerske hvis tarmen ikke er i en betennelsestilstand. Dette har blant annet stor betydning for autoimmune sykdommer.
• Danner stoffer (nevrotransmittorer) som fungerer som beskjeder til hjernen (forskere ser i stadig sterkere grad at dårlig tarmbakterieflora kan føre til psykiske ubalanser, konsentrasjonsproblemer og uro.

Immunterapi - bakgrunn

Polymorfisme vs. Monomorfisme

Louis Pasteur (f. 1822 – 1895) var en fransk kjemiker og bakteriolog. Han gjorde en rekke vitenskapelige oppdagelser, og er i dag kanskje mest kjent for pasteuriseringen. Han mente at mikroorganismer kan kun ha en form da de deler seg via en ukjønnet prosess hvor avkommet blir lik modercellen. Mikroorganismer kan da klassifiseres i henhold til type og art, og hver type er årsak til en spesiell sykdom. Moderne medisin baserer seg på denne teorien. Dette kalles monomorfisme (mono betyr en, morphus betyr form). Ut ifra denne teorien har infeksjonssykdommer sin årsak i angrep fra ytre patogene mikrober. 

På samme tid som Pasteur levde en annen vitenskapsmann som het Antoine Bèchamp (f.1816 – 1908). Han er mye mindre kjent i dag. Han var lege, biolog og farmasøyt og hadde doktorgrad i både medisin og naturvitenskap. Han observerte gjennom studier i mikroskop hvordan mikroorganismer kunne endre seg og han var den første som påpekte mikroorganismenes livssyklus. I motsetning til Pasteur, mente Bèchamp at mikrober kan ha flere former. Dette kalles Polymorfisme (poly betyr flere, morphus betyr form). Mikroorganismer starter med å være en samling proteiner som han kalte protitter. Disse kan utvikle seg til forskjellige stadier alt etter hvilket miljø de lever i. Hvis protitten lever i et livsnedbrytende miljø kan den utvikle seg til virus-, bakterie- eller soppstadier. Altså mikroorganismer kan mutere til andre former. Dette danner grunnlaget for Isopatisk medisin. 

Det revolusjonerende med denne læren er en total endring av hvordan man ser på sykdomsutvikling; sykdommer kan utvikle seg innenfra menneskekroppen. Miljøet i kroppen har mye å si for utvikling av infeksjoner. 

Günter Enderlein

Günter Enderlein ble født i 1872. Han var fasinert av Bèchamp sin ide om Polymorfisme. 

Han beviste at bakterier har en slags kjerne. Denne kjernen kalte han Mych. Når bakterier har kjerne, vil de også kunne formere seg. Han fant ut at bakterier formerer seg via en kjønnet prosess, ikke via en ukjønnet prosess som Pasteur hadde ment. Ved en ukjønnet prosess ville avkommet bli identisk med moren og bakterier ville kun hatt én form som Pasteur sa. Ved en kjønnet prosess – vil avkommet kunne transformere seg til andre (og eventuelt patogene) former. 

Enderlein mente at det mest grunnleggende behovet til mikroorganismer er å leve i harmoni/ symbiose med alt annet som lever. Det er kun når ens eget liv blir truet at mikroorganismer ser seg nødt til å starte en dysbiotisk utvikling for å overleve. Forandrer miljøet de lever i drastisk, for eksempel grunnet toksiner, vil de utvikle seg til dysbiotiske former som tåler det forgiftede miljøet bedre. Hvis miljøet på nytt bedrer seg, vil de falle tilbake til sin symbiotiske form. 

Dr. Enderlein produserte over 500 vitenskapelige artikler i løpet av sin karriere. Han publiserte kunnskapen om bakteriers livssyklus i boken «Bakterien Cyclogenie» (bakterienes livssyklus) i 1925. Arbeidet hans gjorde han svært kjent og han fikk flere æresbevisninger på vitenskapelige kongresser. 

Denne forskningen har fortsatt etter Bèchamp og Enderlein. I senere tid har flere forskere bidratt til oppdagelser innen polymorfisme.  Begrepet er nå på rask fremmarsj. I dag vet vi at bakterier formerer seg via en seksuell prosess (kjønnet prosess) som gjør at de kan utveksle gener, og at de som gruppe kan øke sin motstandsdyktighet. Dette forklarer at bakterier kan utvikle resistens mot antibiotika.

I tillegg til mikrobers foranderlighet er den sentrale læren i Biologisk Medisin er at man skal ikke behandle mikrober isolert – de må sees i sammenheng med andre faktorer i kroppen som næringsstatus, pH nivå, mengden giftstoffer, m.m. Ved å endre det indre miljøet kan patogene mikrober omdannes til symbiotiske.

Sanum-Kehlbeck

Basert på sine oppdagelser startet Dr. Enderlein firmaet Sanum. Firmaet utviklet biologiske midler (isopatiske midler). Dette firmaet heter nå Sanum-Kehlbeck og produserer fortsatt naturlige farmasøytiske biologiske midler i henhold til Dr. Enderleins forskning og arbeid. Oppdagelsen av mikrobers utviklingsfaser ligger til grunn for fremstillingen av produktene. De isopatiske midlene brukes til å omdanne bakterier, virus og sopp til en annen form slik at de ikke lengre gjør skade i kroppen. På denne måten eliminerer terapien indre forgiftningskilder og gjenoppretter kroppens mikrobakterieflora. Dette støtter kroppens organfunksjoner og immunsystem.   

Midlene åpner opp for at en rekke infeksjonssykdommer kan behandles uten bruk av antibiotika. For mer informasjon se: 

https://sanum.com/en/

Antibiotika 

Nyere forskning viser at mange bakterier er i stand til å avstøte celleveggen sin. Dette kan skje ved bruk av antibiotika. I celleveggen til bakteriene sitter det antigen som immunforsvaret kan gjenkjenne og så angripe. Når bakteriene har avstøtt sin cellevegg, gjemmer de seg fra immunsystemet vårt og blir værende i kroppen. De produserer toksiner som er belastende for kroppen og blir da en indre forgiftningskilde. De ligger latente og kan på nytt danne infeksjoner. Dette kan forårsake at man får samme type infeksjon gang på gang, for eksempel urinveisinfeksjon, ørebetennelse og bihulebetennelse. Sanum har utviklet produkter som kan bygge opp igjen patogene bakteriers cellevegg, slik at immunforsvaret vil kunne identifisere dem og danne  antistoffer mot dem. Kroppen kan da drepe og skille ut disse bakteriene. Preparatene styrker kroppens evne til å skille ut det vi kaller infeksjonsfokus fra kroppen.

Urter

Helbredende planter og urter kan ha en omfattende effekt på mange av kroppens og psykens funksjoner. De fleste av plantenes kjemiske innholdsstoffer er nå kartlagt, og vi vet mye om hvordan disse virker på oss mennesker. 

De fleste legemidler som er syntetisert i dag ble opprinnelige funnet i naturlig form i planter. 

For å nevne noen har vi fått kodein og morfin fra opiumsvalmuen. De hjertestyrkende midlene Digitoxin og Digoxin fra Digitalis Purpurea (Revebjelle). Salisylsyre ble først isolert fra urteplanten Filipendula Ulmaria (Mjødurt) i 1838 og ble senere syntetisert av legemiddelfirmaet Bayer. På den måten kom produksjon av Aspirin i gang. Legemiddelet Warfarin (blodfortynnende middel) er et syntetisk derivat av kumarinet dikumarol som finnes i Melilotus Odorata (Steinkløver).

Isolerte syntetiske derivater fra planter som brukes i legemidler har en inngripende effekt i kroppen. Fordelen med å bruke hele eller større deler av plantene, og ikke kun ekstrahere enkelte virkestoffer, er at vi i plantene finner mange ulike innholdsstoffer som balanserer hverandre og påvirker mange av kroppens selvhelbredende funksjoner. Dette er derfor en mye mildere inngripen i kroppen som ikke har bivirkninger på samme måte som kjemisk medisin ofte har. 

Urter settes sammen ut ifra deres egenskaper og sykdomstilstanden i kroppen. En god kombinasjon av urter er med på å øke effekten. Her er et lite utvalg av hva slags effekter urter kan ha: beroligende, febernedsettende, smertestillende, søvnfremkallende, avførende, betennelsesdempende, motvirke stendannelser, lindrende på psoriasis og andre hudlidelser, stimulere fordøyelsen, styrke slimhinner, blodtrykkssenkende, hemme magesyre, leverbeskyttende, antimikrobielle (beskytte kroppen mot virus, bakterier og sopp), kan hemme dannelsen av kreftsvulster, antioksidanter, øke blodsirkulasjonen, smerte- og betennelsesdempende, febernedsettende, slimdrivende, immunstyrkende, hormonell virkning.

Blodprøver og mangler

Vanlige blodprøver er misvisende i forhold til en del mangler. De aller fleste blodprøver som tas består bare av serumet, eller plasmaet, væsken som blodcellene svømmer rundt i. En slik prøve kan skjule mangler. Mange mangler finner man kun inne i cellene. Magnesiummangel kan for eksempel ikke fanges opp i en tradisjonell blodprøve for mesteparten av magnesiumet finnes inne i selve cellene. Magnesium er et eksempel på et mineral som er svært viktig for oss, da mineralet spiller en rolle i mange prosesser i kroppen. De aller fleste av oss mangler dette mineralet. Symptomer på magnesiummangel kan være mange. Det kan derfor i flere tilfeller være lurt å få undersøkt næringsstatus på andre måter enn med blodprøve hos legen. Det finnes muligheter for å få tatt mer nøyaktige prøver gjennom laboratorier i Norge. Slike undersøkelser kan gi svar på en rekke ting som standard blodprøver ikke vil avsløre. Dette kan være med på å avdekke bakenforliggende årsaker til sykdom. Nyere teknologi som Spektrometri er en effektiv måte å kartlegge mineralstatus i kroppen og opphopning av tungmetaller  Se helsetester.