Anti-homøostatiske faktorer 

Kroppen har en sterk evne til selvregulering, men hvis kroppen får for mange belastinger (anti-homøostatiske faktorer) vil denne evnen til selvregulering ikke kunne bli opprettholdt. Det er da vi utvikler sykdom.

Anti-homøostatiske faktorer er:

Overskuddsprotein

Et voksent menneske trenger 0,5 – 0,7 g protein per kilo kroppsvekt per dag med protein. Kroppen må prosessere alt proteinet som vi inntar. Den ideelle mengden er gjennomsnittlig 40 – 60 g per dag. For mange vil derimot det gjennomsnittlige proteininntaket ligge høyt over det - på rundt 140 g daglig. Dette betyr da at man vil få et overskudd av protein som kroppen ikke klarer å inkorporere i cellene. Små molekyler fra proteiner har en negativ ladning og disse binder seg til mineraler som har en positiv ladning. Disse bindingene har høy tendens til å forme depoter i det ekstracellulære (væsken som omgir cellene) og i vevene. Man kan da få kalsiumdepoter i vev som for eksempel blodårer. Nedbryting av protein produserer også mye syre i kroppen. I pasienter som har hatt opphopning av proteiner over mange år finner man ofte mangel på mineraler i skjelettet og kalsiumdepoter i bløtvev.

Proteinoverskudd kan fortette bindevevet og kroppen kan få redusert evne til å transportere bort avfallsstoffer. Dette kan igjen føre til redusert mitokondriell aktivitet (redusert cellerespirasjon) og med dette en større grad av degenerasjon i celler og vev.

Syre-base-balansen

De fleste som lider av kroniske sykdommer har syreoverskudd i kroppen. Det kan være i kombinasjon med overskudd av proteiner. Syre og ikke nedbrutte proteinpartikler vil da hope seg opp i vevet. Dette fører til at mange metabolske prosesser blir hindret. Da syre-base-balansen i kroppen er avgjørende for kroppens reguleringskapasitet er dette helt fundamentalt for reversering av sykdom. Opphopningen av syre og evt. protein vil hindre tilførsel av stoffer til cellen og transport av avfallsstoffer fra cellene. Dette vil da føre til dysfunksjon i kroppen og symptomer utvikler seg etter hvert. 

I cellene er det et stabilt basisk miljø med en pH-verdi (surhetsgrad) som ligger mellom 7,35 og 7,50 (7,0 er nøytralt). Sykdomsceller trives i et surt miljø. Kroppen har et buffer system som motvirker konsekvenser av for mye syre i kroppen. Dette består av enzymer og mineraler. Hvis disse hjelperne blir overbelastet, kan systemet bryte sammen, og vi får mangel på de basiske mineralene inne i cellene. Forsuring spiser de basiske mineralene inne i cellene (spesielt magnesium og kalium). 

Når det indre miljøet er surt, vil kroppen forsøke å gjemme bort syren der den gjør minst skade. Den vil gjøre alt den kan for å holde den unna vitale organer. Derfor gjemmer kroppen den i muskler, ledd og knokler. Dette kan over tid føre til smerter i muskler og ledd. Smerter i muskler og ledd, og fibromyalgilignende tilstander, kan ha sammenheng med kronisk forsuring. Forsuring kan gi tretthetsfølelse, du blir slapp og uten energi, irritabel og i dårlig humør. 

Når kroppen bruker opp mineraler for å nøytralisere syreoverskudd, vil det etter hvert minske kroppens mineraldepoter i skjelettet. En slik situasjon over lengre tid kan etter hvert føre til osteoporose. Når mineralene blir trukket ut av knoklene vil det bli ledig plass på disse bindingsstedene. Disse ledige ‘plassene’ kan da bli fylt opp av tungmetaller som kvikksølv, aluminium, bly, m.fl. Dette vil forverre tilstanden ytterligere. 

Syredannende mat er blant annet meieriprodukter, kjøtt, sukker og korn – noe som utgjør en relativt stor andel i et gjennomsnittlig norsk kosthold. Et ‘vanlig’ norsk kosthold er syredannende og vil være en belastningsfaktor for kroppen. 

Kjemiske faktorer 

Disse kan kategoriseres som ytre giftkilder. Vi kommer ofte i kontakt med nye giftstoffer. Avgiftningsorganene må jobbe stadig hardere for å klare å kvitte seg med alle stoffene. For at dette systemet skal fungere godt trenger kroppen mye og riktig næring. Hvis vi får tilført for mange giftige stoffer vil ikke kroppen klare å skille disse ut i det samme tempoet som stoffene kommer inn i kroppen. Da vil man få opphopning i kroppen og depoter bygger seg opp. Giftstoffer akkumuleres i kroppens indre vev og utvekslingen av informasjon til og fra cellene blir forstyrret. Dette vil etter hvert gi ulike symptomer. 

Slike faktorer kan være kjemiske sprøytemidler i jordbruket, antibiotika og hormoner som finnes i kjøtt, kjemiske tilsetningsstoffer i mat som konserveringsmidler, fargestoffer og aromastoffer, transfettsyrer og syntetiske medisiner. Giftstoffer i alt fra møbler til maling, vaskemidler, kroppspleieprodukter og sminke. Det er forurensing i vann og luft. Vi har kvikksølv i tennene. Fisk og annen sjømat inneholder tungmetaller og mikroplast. 

Overbelastning vil føre til opphopning og over lengre tid – sykdomsutvikling.

Mikrobiologiske faktorer 

En annen giftkilde er indre forgiftningskilder fra patogene mikrober. Slike indre forgiftningskilder vil øke den totale belastningen på kroppen og kalles infeksjonsfokus i biologisk medisin. 

Kroppens evne til å håndtere patogene mikroorganismer er avgjørende for vår helse. Det er utslagsgivende om vi har mange nok gode bakterier i mikrobiotaen vår (tarmfloraen). Dette gjør vår forsvarsmekanisme god. Vårt indre miljø er avgjørende for dette. Forandres miljøet og blir mer toksisk (overskudd av proteiner, syre og giftstoffer) kan mikrober som allerede er i kroppen mutere for å tilpasse seg det belastede miljøet. Disse formene av mikroorganismer er belastende for kroppen. De patogene mikrobene har som alt annet levende et stoffskifte. Stoffskifteproduktene til disse mikroorganismene er gift for vår kropp. Vi kaller dette endotoksiner. Endotoksiner er en indre forgiftningskilde.

Når patologiske bakterier ikke blir holdt i sjakk, fører også dette til at de opportunistiske bakteriene ‘bytter side’ og utvikler seg i en patogen retning (se avsnitt om Bèchamp og Enderlein). 

Immunforsvaret prøver da å holde disse mikrobene i sjakk. Dette er energikrevende, og immunforsvaret kan bli overarbeidet. Blir disse indre belastningene for store kan infeksjoner som man har hatt tidligere, for eksempel bihulebetennelse, blærekatarr, ørebetennelse, m.m. bryte ut igjen. Vi har da dysbiose – for mange patogene mikrober i forhold til apatogene mikrober. 

Psykiske faktorer 

Stress er en viktig faktor. Dette kan være psykisk stress, som for eksempel: emosjonelle konflikter, vanskelige relasjoner, ensomhet og utilfredsstillende arbeidsforhold. Det kan også være følelser som sorg, bekymring, sinne, angst og depresjoner. Psykiske faktorer kan gå utover organenes funksjon, hormonsystem og immunsystem. Stresstilstander kan også tappe kroppen for viktige næringsstoffer som B-vitaminer, magnesium og sink. Derfor blir vi mer mottakelige for sykdom i perioder vi er utsatt for mye stress.  Det at vi jobber for å kontrollere stress i hverdagen er derfor veldig viktig. Samtidig er det viktig å tilføre kroppen ekstra næring i stressende perioder. Stress påvirker nervesystemet og dermed også fordøyelsessystemet, da det er flere nerveender og neurotransmitterne (over 1 trillion) i fordøyelseskanalen enn i resten av kroppen.

Konstitusjon/ gener  

De fleste sykdommer har flere årsaker og må sees i sammenheng med en persons konstitusjon, eller genetiske disposisjon.

Vi er fysisk og psykisk predisponert, men vi har stor mulighet til å påvirke dette selv. Genuttrykk avhenger av omgivelsene til genene/ cellene. Kroniske sykdommer kan ligge latent genetisk. Heldigvis er livsstil, kosthold og psykisk helse avgjørende for om vi utvikler slike genetiske svakheter eller sykdommer. 

Noen har flere svakheter enn andre. De som har sterke gener, lever ofte lange liv uten at de trenger å jobbe så hardt for det med tanke på livsstil og kosthold. De med en svak konstitusjon derimot, må leve mye sunnere for å få et langt liv og holde seg friske. Det foregår mye forskning innen dette feltet nå, spesielt i USA (Epigenetics) hvor forskning viser at utslag av gener bestemmes av livsstil og kroppens eksponering for giftstoffer.  

Fysiske faktorer 

Dette kan være mangel på søvn, mosjon, sol og frisk luft. Vi blir utsatt for stråling fra elektronikk og trådløse nettverk, mobiltelefoner og trådløse apparater som hodetelefoner m.m. og kraftledninger. Mange hus har dårlig inneklima. Her kommer faktorer som dårlig (pro-inflammatorisk) kosthold inn, nikotin, alkohol, m.m. 

Noen kilder:

^{_{Aasen, Fride...}}

^{_{Rau, Thomas (2016). Biological Medicine: The Future of Natural Healing. Semmelweis-Institut.}}

^{_{Gioffre, Daryl (2018). Get off your acid: 7 steps in 7 days to Lose Weight, Fight Inflammation, and Reclaim Your Health and Energy. Da Capo Press.}}

^{_{Flytlie, Knut (2014). Nye Vitamin-Revolusjonen: 5 veier til bedre helse og mer energi. Cappelen Damm.}}

^{_{Willhelmsson...}}